A commission for Hadsel Upper Secondary School, Stokmarknes.

5 light boxes in oak. They are all 1,35 m in diameter and are made of plexiglass, glass, diodes, digital collage, mirror foil and foil. They all show kaleidoscopic digital collages of diatoms.

Utsmykningen Allhavet består av en serie på fem lysbokser som er montert i den nye og den eldre delen av Hadsel videregående skole. Verkene er laget av kunstneren Maja Nilsen (f.1978) på oppdrag fra Nordland Fylkeskommune. Verkene kan beskrives som kaleidoskopiske kollasjer - satt sammen av mikroskopbilder av kiselalger, også kalt diatomer. De tikantete kollasjene består av lag på lag av formasjoner og farger som blir gjort gjennomskinnelige av det sterke lyset.

 

Kunstneren arbeider ofte stedsspesifikt og spesielt ved utsmykningsoppdrag. Da leser hun om stedets historie, og leter etter interessante tema som kan bli startpunktet for et kommende prosjekt. I dette tilfellet kom Maja over en avhandling om et funn av arkeologiske glassperler på Hadseløya fra 700-tallet. Kunstneren ble fascinert av disse vakre og gamle perlene og de ble faktisk utgangspunktet for hele prosjektet. Fra midten til slutten av 1800-tallet var det optiske kaleidoskopet med glassperler et populært leketøy og mikroskopet hadde blitt rimeligere. Det førte til at naturforskere og dyktige amatører begynte å spesialisere seg på å dandere kiselalger i fantastiske formasjoner inne i mikroskopet. Maja har latt seg inspirere av denne gamle og kuriøse tradisjonen, men ville videreutvikle den med egne kunstneriske grep og digital teknologi. Hun tok kontakt med plankton-forskere ved Universitetet i Tromsø for å ta egne mikroskopbilder av kiselalger og for å lære mer om temaet av de ulike spesialistene. Maja ønsket å skape et verk hvor naturvitenskap og kunst møtes, og hvor kiselalgene er hennes glassperler og lysboksen et stort kaleidoskop. Optiske kaleidoskoper omskaper tilfeldig kaos til symmetriske mønstre og meditative ornamenter med sine mange speilinger, og selve ordet kaleidoskop betyr «å betrakte vakre former».

 

Maja kommer fra en familie med mange fiskere i flere generasjoner bakover. Familiebakgrunnen har påvirket hennes kunstneriske praksis. Hun har gjennom mange år jobbet med havet som tema og har lenge ønsket å studere dets minste bestanddeler, og synliggjøre de usynlige skapningene som er så viktige for hele jordens økosystem. Kiselalger er planteplankton, som er encellede organismer som lever i både ferskvann og i saltvann. De lever av lys. De flyter med havstrømmene og er så små at man får 5 stk av de på 1mm. De ulike plankton-sortene samlet utgjør likevel 98% av jordens levende vesener, og produserer omtrent 50 - 80% av oksygenet på jorda. Det er fascinerende å tenke på at tre av fire innpust du tar hver dag er gitt av deg av havet og de bitte små plankton. Kiselalgene er selve nøkkelorganismen i det marine økosystemet, da de er mat for dyreplankton, bunndyr, som igjen spises av fisk, fugl og sjøpattedyr. Når de dør faller de til havbunnen og blir til sedimenter, som igjen har blitt til vår olje -og gassforekomster. I tillegg står plankton for over halvparten av C02-opptaket på jorden ettersom de tar opp C02 i sin egen fotosyntese. De små og svært viktige skapningene er usynlige for øyet, men gjennom mikroskopets lys viser de seg frem i all sin prakt. Det finnes 10 000 ulike kiselalger og de har utrolig mange formasjoner og vakre skall laget av glass eller mineralet silikat. Kiselalgene kan være stjerneformet, runde, avlange, trekantet etc, men de er alle symmetriske i formen og blir ofte kalt for havets juveler.

 

Tittelen på serien Allhavet er hentet fra det norske navnet på urhavet Panthalassa, som eksisterte for 200 millioner år siden. Fossile funn tyder på at kiselalger stammer fra den tidlige juraperioden, som var for rundt 150 til 200 millioner år siden. Gjennom alle disse årene har kiselalgene perfeksjonert skallene sine til å bli naturens beste på å utnytte sollys. Skallene av glass er symmetriske med kompliserte mønstre der lys strømmer gjennom små porer som ikke slipper lyset ut igjen. Marinbiologene ved UIT kunne blant annet fortelle at det nå forskes på å kopiere disse perfekte skallene for å skape bedre og billigere solceller for fremtiden. I dag trues kiselalgene av et surere hav og av den stigende vanntemperaturen som følge av menneskeskapte klimaendringer. Kunstneren brenner for å spre kunnskap om alt levende livet i havet, og tanken hennes er at det kanskje er lettere å huske på disse ørsmå skapningene dersom vi kan se dem i et nytt lys.